Om hvordan Twitter, bloggere og Jørgen Hattemaker (og du og jeg) straffet Amazon.

Før jeg la meg i går kveld ble jeg oppmerksom på en sak der Amazon tilsynelatende “sensurerte” utvalget sitt (les: homo-/lesbe-innhold). Jeg hørte det først via @nedregotten som linket til BecauseReally. Jeg tvitret såvidt før jeg køyet om at den beste måten å korrigere Amazons oppførsel er å skrive om det.

I løpet av natten suste tema-taggen #amazonfail oppover trending-listene på Twitter. Nettstedet Smart Bitches Trashy Books arrangerte en Google-bombing mot Amazon. Og den var effektiv! Et søk på “amazon rank” resulterer nå i at dette “ordliste-oppslaget” er blant de første treffene. Og det etter mindre enn 12 timer! Dersom mange andre (og særlig mainstream media) også skriver (og lenker), vil det bli svært vanskelig for Amazon å kvitte seg med dette.

Hva var det egentlig som skjedde? Hvordan greide Amazon å finne på noe så erkedumt? Hva slags bakstreverske idéer ligger bak en slik avgjørelse? Og hvordan i hule heite var det mulig at en slik idé ikke ble slått ihjel før det ble gjennomført!!??

Hva slags PR-rådgivere er det egentlig som hever lønnen sin hos Amazon?

Amazon tråkket i salaten. Saken eksploderte på nettet. Amazon måtte etterhvert forklare seg. Hva hadde skjedd? Å, det var visst en glipp. En GLIPP!?! Amazon, tror dere virkelig vi er SÅ dumme? Snakk om hoppe i salaten med begge beina!

Og da må vi tilbake til PR-rådgiverne igjen. Var det den beste strategien de klarte å tenke ut? Hvordan kan det ha seg at så mange som dummer seg ut offentlig prøver å benekte, bortforklare eller glatte over fremfor å legge seg flate og be om unnskyldning? De fleste tilgir at folk gjør dumme ting. Men det er vanskelig å tilgi dem når de lyver deg opp i ansiktet! Eksempler?

“I did not have sexual relations with that woman!”
Ja, Bill Clinton er fortsatt en respektert mann. Ja, han har gjort mye bra. Og ja, hans ettermæle består selvsagt også av de tingene. Men tenk hvor farget hans ettermæle er av Lewinsky-saken! Vil du vedde om hvor mye mindre saken hadde vært dersom han umiddelbart gikk ut med en uforbeholden unnskyldning til sin familie og sine velgere? Om han hadde droppet løgnen?

Manuela Ramin-Osmundsen
Jeg tror at allerede i dag vil en relativt høy andel tilfeldig spurte være litt i tvil om deler av Manuela-saken. Om enda noen år vil svært mange av detaljene være alment glemt. Men én ting vil huskes bedre enn andre: løgnen. Manuela gjorde alt feil da saken sprakk i media. Løgn på løgn på løgn. Hun førte sin egen sjef, statsministeren, bak lyset og fikk ham til å fremstå som en leder uten autoritet. Og hun fornærmet det norske folk ved å tviholde på løgnen mens stadig flere detaljer fant veien ut i media. Hvor interessant ville saken vært for media (eller oss andre) dersom hun umiddelbart gikk ut og beklaget og innrømmet at hennes innblanding var utidig? Kanskje noen artikler i en dag eller to? Hadde vi tilgitt henne? Helt sikkert. Vi gjør alle dumme ting.

Saera Kahn
Man skulle ikke tro det var mulig så kort tid etter. Og man skulle tro Arbeiderpartiet hadde dyktigere rådgivere. Selv om sakenes innhold er svært forskjellig, er håndteringen skremmende lik. Først fornektelser, så diverse løgner. Og omsider, etter et massivt press i media og ellers, krype til korset. Ok, så har jeg ringt spåkoner (djizuz) på skattebetalernes regning. Duh… Aner jeg noe som helst om hva annet Kahn har stått for? Nei. Bryr jeg meg?
Gjør du?

Jeg trenger ikke nevne flere eksempler. Men det finnes drøssevis! Når skal de lære?

Hvis man har driti seg skikkelig ut, og noen har fått ferten av det, da kommer sannheten garantert frem til slutt. Best om den kommer fra deg selv!
Hvis man har driti seg skikkelig ut på nett, og i tillegg er et verdenskjent konsern, da bør man følge læreboka. Jeg driver ikke med PR. Jeg skjønner såpass likevel. Du skjønner såpass. Hvorfor ikke de?

Har du også blogget om dette? Gi meg et hint, så legger jeg link til bloggen din her.

Blogger om saken:
Fr. Martinsen
Revolusjonært roteloft
ArnsteinBlogg 2.0

Nettaviser:
Dagbladet

I dette innlegget velger jeg en litt useriøs, nedlatende og uinformert stil slik at den står i stil med den ene av de to sakene jeg kommenterer. Vi begynner med den:

Professor i statsvitenskap, Hege Skjeie, er en av fem som utgjør kronikk-spalten “Med egne ord” i DN Lørdag. Denne uken var det hennes tur. Etter å ha lest kronikken denne uken (finner den ikke på nett…), har jeg gjort meg følgende forestilling om hvordan ukens kronikk ble til:

Torsdag kveld, hjemme hos Hege Skjeie:

“Shit, torsdag! Jeg har jo deadline på DN-kronikken i morgen! Det hadde jeg glemt! Æsj, jeg har jo ingenting å skrive om. Hva har irritert meg i det siste? Jeg er jo litt grinete og arrogant, det kan alle se på bildet mitt i DN…

Nå vet jeg det! Jeg skriver litt om det Twitter-tullballet som jeg ikke skjønner en puck av! Så kan jeg gjøre narr av noen politikere i samme slengen.

La meg se, hvis jeg skal skrive om Twitter får jeg vel gjøre litt research. Jeg gidder ikke registrere meg og prøve det ut selv en periode slik at jeg har en forutsetning for å uttale meg, for jeg vet jo at det bare er tull. Jeg googler heller litt og sjekker hva noen politikere har sagt. Hvem skal jeg velge? Jens er jo statsminister, så han er naturlig. Og så tar jeg Helga P, for hun er skikkelig teit…

…herregud så kjedelig! Det går jo ikke an å si noe reflektert på 140 tegn! Det blir noe helt annet med mine velfunderte meninger i denne kronikken. Nei, da er blogging bedre, for der kan jo sånne som meg berike den norske meningsdiskursen med intellektuelle perler som denne kronikken. Jeg er glad jeg gjennomførte disse 5 minuttene med research. De bekreftet akkurat det jeg visste fra før: Twitter er bare tull!

Sorry, Skjeie. Det er sjelden lurt å uttale seg bombastisk. Spesielt når du skriver om noe du ikke har greie på.

Man kunne vel kanskje også spørre om hvorfor DN tillot slikt vås på trykk, men de vil vel argumentere for at dette ikke reflekterer DNs syn, siden dette er Skjeies “egne ord”. Likevel, “Med egne ord” er ikke bare en generell spalte der hvemsomhelst kan skrive kronikker. Det er 5 utvalgte kronikører, så jeg regner med DN betaler Skjeie for jobben. Da er det underlig at de ikke tar større redaksjonelt ansvar for innholdet. Det er jo tross alt en seriøs avis som… *R-I-I-I-I-I-N-G-G* …hallo? Aha, det stemmer! Det var bare 1996 som ringte for å minne meg på en annen DN-artikkel om teknologi. (Fritt etter Martin Bekkelund (nederst) .)

EDIT (7. april):
Som Knut Johannessen påpeker i en kommentar, er “artikkelen” jeg og andre henviser til i realiteten et leserinnlegg. Mer info om dette her:
http://www.dn.no/forsiden/article623957.ece

Andre blogger om denne saken:
Katcho 2.0
FjoseBerg
Og så ser jeg at Carl Christian har blogget startet en Twitterdugnad (#svarHSiDN)
Andre? Tips meg, så legger jeg inn link!

Og når jeg først er i gang, må jeg nesten ta med journalist Stine Strandhaug i Romerikes Blad. Hennes artikkel Solgt med byttelapp er et usedvanlig dårlig stykke journalistisk arbeid, både med tanke på kildekritkk, vinkling og mangel på nyanser. Artikkelen har et tabloid preg som kler en lokalavis(journalist) dårlig. Bra Strandhaug! Du har muligens fått en stjerne i margen hos Se & Hør (du må bare sørge for at det gjelder en kjendis neste gang).

Mer velfunderte blogginnlegg om adopsjonssaken:
Hannes hjørne
Andre?