Regjeringens forslag til innskrenking av ytringsfriheten til fordel for vern av “trosretninger og livssyn” føles som et gufs fra fortiden.

Intensjonene bak er gode. Virkemiddelet dårlig.

Hvordan skal Ola Nordmann vurdere hva som er “kvalifiserte angrep på religion eller livssyn”? Religion er et følelsesladd tema. Når mennesker i én del av verden oppfatter handlinger i andre deler av verden som urett begått i religionens navn, skal man kunne si fra. Når “uretten” er spesielt grusom/grotesk (f.eks. steining etter utroskap), blir reaksjonen tilsvarende sterk. Skal den enkelte vurdere sine ytringer opp mot en rasismeparagraf for ikke å risikere å bli straffet for å uttrykke sin avsky?

Unyanserte og hatefulle (les: bornerte, usaklige og til og med rasistisk motiverte) ytringer fra grupperinger (bootboys, vigrid og annet rask) eller enkeltpersoner slår vanligvis sterkere tilbake på den som ytrer enn skaden de volder dem ytringen gjelder. Norge må vise at vi tar avstand fra slike ytringer med andre virkemidler enn forbud og straff.

Dagbladet kan fortelle at danskene ikke er imponert. Jeg må ha sovet den dagen danskene ble en målestokk for håndtering av fremmedfiendtlighet…

Det er positivt at arbeider-ungdommen taler sine gamle midt imot. Heldigvis er det mange som gjør det.

Regjeringen bør legge seg tidlig i kveld og våkne opp igjen i 2009 i morgen…

Andre med kommentarer om temaet:
Eirik Newth
Astrid Meland - Skyt all ulven
Aftenposten

Signér oppropet: http://opprop.info/