Nå har språkprofessor Finn-Erik Vinje kritisert Ari og Märthas valg av navn på sine barn, og Ari tar kraftig til motmæle.

Ari hevder at Vinje har en politisk agenda bak sine utspill. Han vil ikke utdype dette, bare “konstatere at dette ikke handler om språkpolitikk”. Det er ingen hemmelighet at Vinje er anti-monarkist, og jeg antar det er dette Ari ikke vil utdype. Men hvis Vinje vil jobbe for å avskaffe Kongehuset, tviler jeg på at navnekritikken er særlig effektiv…

Jeg er delvis enig i Vinjes karakteristikk av navnene, men hva så? Hvilken rolle spiller det hva jeg eller Vinje mener om dem? Må man virkelig ikle seg rustning, løpe ut på barrikadene og fyre løs bare fordi noen kritiserer navnevalgene dine?

Enda verre: Ari ville ikke møte Vinje til debatt, men kunne gjerne “la seg intervjue” om saken (les: argumentere mot Vinje uten risiko for å måtte forsvare sine argumenter). Ridder Ari torde altså ikke møte ridder Vinje til sverdkamp, men ville heller stå trygt på muren og skyte på ham med piler.

Så Ari: kunne du ikke heller bare gi faen? Så kunne øvrigheten selv velge å være enig med Vinje, eller avskrive ham som en gammel (språk)grinebiter…

Dette er en stor dag. Vi er endelig kvitt Bush og kan ønske Barack Obama velkommen som historiens første fargede president (etter 43 mer eller mindre vellykkede hvite).

Jeg tror verden vil se mange forbedringer i årene som kommer. Ikke bare fordi Obama på mange områder representerer noe annet enn Bush (og republikanerne) har gjort, men også fordi andre land har positive holdninger til Obama.

Så jeg ønsker Obama velkommen, selv med en Rahm(bo) som stabssjef.

14. januar valgte Mona Levin igjen å bruke en av de mest rasistiske hersketeknikkene som finnes. Hun kalte Kåre Willoch rasist og antisemitt. Hennes uttalelse er like nyansert og gjennomtenkt som de vi gjerne hører fra grupperinger som f.eks. Bootboys.

Hvorfor er Willoch jødehater? Willoch peker på at Obamas stabssjef Rahm “Rahmbo” Emanuel er jøde og mener det gjør det lite sannsynlig at vi vil se noen særlig endring i USAs midtøsten-politikk. Er DET antisemittisk?? Mener Levin kanskje at “Rahmbo” er en person som tradisjonelt har vist seg som en forkjemper for fred i Midtøsten? Mannen hvis far var medlem av Irgun, en jødisk undergrunnsgruppe som gjennomførte utallige terroraksjoner mot Palestina. “Rahmbo” har aldri lagt skjul på at han er Israel-venn. Han har støttet USAs krigføring i Irak, og Bushs Israel-politikk.

Når Willoch mener at dette er en trussel mot fredsutsiktene i Midtøsten, så er han altså antisemitt?

Hvis man ikke kan kritisere en stat som på så grovt vis undertrykker et helt folk uten å være rasist, ja da er vi mange rasister.
Som Kjell Lars Berge, professor i retorikk, sier i Dagbladet: Slik debatt gjør oss dummere.

At Mona Levin ikke er mer reflektert er trist. Men dette er jo ikke første gang. Hun har tidligere skutt med samme ammunisjon mot Jostein Gaarder. Da sammenlignet hun Gaarders skriverier med Hitlers “Mein Kampf”. Hallo!

Men i rettferdighetens navn: Mona Levin har ingen enkel oppgave når hun skal forsvare Israels handlinger. Jeg vil si den er umulig. Da blir det lett slik at man tyr til usakligheter og billig personhets. Levins problem er da selvsagt at hun skader heller enn forsvarer sin sak.

Norske jøder burde avsette Levin som jødisk talsmann og heller finne en med mindre polariserte holdninger.